Norsk Innvandrerforum arrangerte den 050915 et debatt møte i forbindelse med kommunevalget idag. Over 50 personer var tilstede. Representerer fra 7 partier deltok. Carl. I Hagen og Frp uteble. Partiet hadde gitt beskjed om at Hagen vil komme på debattmøte.
Norsk Innvandrerforum arrangerte den 060615 et seminar om psykisk helse og hvordan man kan få hjelp til psykiske lidelser. Rundt 41 personer deltok. Representanter fra Grorud DPS og Grorud bydel holdt innlegg. Møtet ble avsluttet med musikk og mat fra forskjellige land.
Politiske partier bør være mer konkrete i forhold saker som angår etniske minoriteter.
Det er hyggelig at de kommer på møter og arrangementer som innvandrerorganisasjoner selv står for, men vi savner større angasjement og stillingstagn i saker som etniske minoriteter er opptatt av. Det gjelder for eksempel morsmålsundervisning, levekår, barnevernsarbeid blant minoriteter, eldre, integrering og asylpolitikk. Det er forskjell mellom partiene, men generelt virker det slik at de har å lite tilby innvandrere og flyktninger sier Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum.
Politiske partier bør ta stilling til f. eks om de vil ha integereing eller assimilering? Hvordan skal vi utvikle et flerkulturelt samfunn? Hva vil de gjøre for å styrke levekår blant etniske minoriteter? Hva vil gjøre med tillitskrise mellom bv og innvandrermiljøer? Skal alle barn i Norge ha rett og mulighet til å lære sitt morsmål?
Vi vil prøve å få mere konkrete svar fra politiske partier når de kommer på debattmøte i regi av Norsk Innvandrerforum, lørdag 0509 kl. 1500 Shalimar Konghellegt. 5. Oslo. Representanter fra Ap, H, SV, V, Krf., SP, miljøpartiet de grønne og Rødt vil delta. Carl. I Hagen vil representere FrP
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Tlf. 90679308
Pressemelding
Norsk Innvandrerforum tar det på det sterkeste avstand fra terror handlinger i Peshawar, Pakistan hvor over 130 skolebarn ble drept idag. Det er terrorisme i sin verste form. Det må fordømmes og bekjempes med alle mulige midler. Det internasjonale samfunn må sta sammen om terrorisme uansett hvilket land som blir rammet av det. Våre tanker går til pårørende og alle som er berørt av dette. Vi vil også vise medfølelse med mange med pakistansk bakgrunn som bor i Norge.
For ytterligere kommentarer:
Athar Ali,
90679308/46808707
Norsk Innvandrerforum arrangerte et debatt møte om radikalisering blant ungdom med minoritets bakgrunn den 13 12 14. Det ble mange fine innlegg og bra diskusjon. Her er noen bilder fra debatten. Psykolog Sunil Loona, bystyrerepresentant Elvis Chi Nwosu (AP),salto-koordinator Anders Langfeldt-Rugelbak og Arild Kragset fra stovnerpolitet var innledere.
Norwegian Immigrant Forum deplores Israel’s war in Gaza. We ask the Norwegian government clearly denounce Israel’s war and the killing of hundreds of civilians in Gaza. There is growing frustration among Norwegian Muslims which must be taken seriously. Our government must do everything possible to bring about a ceasefire. Furthermore for a permanent solution that involves the creation of an independent state of Palestine.
Norsk Innvandrerforum tar avstand fra Israels krigføring i Gaza. Vi ber den norske regjering klart og tydelig ta avstand fra Israels krigføring og drapet på flere hundre sivile på Gaza . Det er en økende frustrasjon blant norske muslimer som må tas på alvor. Vår regjering må gjøre alt som er mulig for å få til en våpenhvile. Videre må det jobbes for en varig løsning som innebærer opprettelse av en egen stat Palestina.
Norsk Innvandrerforum arrangerte møte /kulturaften 210614. Hoved tema var hvordan øke minoriteters deltakelse i samfunnet. De ble også gitt informasjon om ulike tilbud i bydel Grorud.
Det ble valgt et nytt styre. Athar Ali ble gjenvalgt som leder. Det nye styre består av 6 medlemmer og 2 varamedlemmer. Disse har bakgrunn i 5 forskjellige land. Styret har 2 kvinner og en ungdoms representant.
Møte ble avsluttet med musikk innslag fra ulike land og middag.
Av Athar Ali
Vi er åpne for en debatt om enkelte problemstillinger i innvandrermiljøer, deriblant tvangsekteskap og likestilling. Vi ser positivt på saklig kritikk. Det kan være nødvendig for å synliggjøre ulike problemstillinger. Det forutsetter en dialog og trygghet til hverandre.
Vi har i lengre tid fulgt med Hege Storhaugs uttalelser om innvandrere, særlig med muslimsk bakgrunn og islam. Vi opplever at Hege Storhaugs måte å angripe etniske minoriteter, deres kulturer, religioner ligner på en anti- muslimisk kampanje. Hennes angrep på etniske minoriteter er ofte generaliserende, krenkende og til dels ekstreme. Å beskylde profet Muhammed for pedofili og drap (”God morgen Norge ” ”holmgang ” TV 2, 2005) å kalle Pakistan et land for urene mennesker (Storhaug ”mashallah” en reise blant kvinner i Pakistan 96 ) å sammenlikne enkelte muslimske miljøer med nynazister og fascister ( P 24 2005, ”frokost tv” NRK 210206) er bare noen få eksempler på det. Hun har også tatt ordet for å bekjempe enkelt personer med muslimsk bakgrunn. (klassekampen 21.februar 06)
Mye av Storhaugs arbeid i praksis innebærer å dokumentere hvor stor trussel personer med innvandrerbakgrunn og islam er for det norske samfunn. ”gitt det store innvandringspotensialet fra den ikke vestlige verden over de kommende ti årene risikerer vi å miste de historisk sett uslåelige godene vi har bygd opp” (Storhaug, klassekampen 010403). Web-siden til Human Rights Service som Storhaug leder har en daglig oppdatering av anti muslimisk stoff fra hele verden.
Vi mener utfra Storhaugs mange uttalelser og publikasjoner at hun ønsker sterkt å begrense innvandringen fra den 3. verden og særlig muslimske land. Hun frykter at hvite nordmenn kan kanskje en gang i framtida komme i mindretallet. (redaksjon, EN NRK feb.2006)
Hennes forslag om gjøre det vanskeligere å bli gjenforent med familie i land i den 3. verden kan forståes i denne sammenheng.
Det vil derfor være mer riktig av Storhaug å argumentere for en strengere innvandringspolitikk enn for å spre feilaktige og ekstreme påstander. Det er etter vår mening uetisk å angripe etniske minoriteter i dekke av likestilling eller kampen mot tvangsekteskap
Hege Storhaugs uttalelser oppfattes som rasistisk eller diskriminerende da hun nesten alltid angriper innvandrere med muslimsk bakgrunn som har en annen etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Hun gir åpen uttrykk for at minoritets kulturer er undertrykkende, udemokratiske og fascistiske. ” i deres opprinnelses kulturer råder fortsatt udemokratiske verdier, mangel på likeverd og likestilling samt nesten fravær av religion og ytringsfrihet” (Aftenposten 060802)
Det er sjelden i vår tid at noen hevder slik Storhaug gjør at den vestlige kulturen er overlegen andre kulturer og vil assimilere minoriteter i det norske samfunn, om nødvendig med makt. ”assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et demokratisk og velfungerende fler etnisk samfunn”. ( Klassekampen 010403). Det er et oppsiktsvekkende utsang tatt i betraktning assimileringspolitikk ovenfor samene og andre minoritetsgrupper tidligere.
Storhaug kommer nesten aldri med forslag som er rettet mot å styrke innvandrerens stilling på arbeidsmarked, boligmarked, deres manglende rettssikkerhet etc. Hennes forslag er ofte full av diskriminerende tiltak. Hun vil for eksempel ha 24 års aldersgrense for å bli gjenforent med ektefelle i utlandet. Det vil i praksis bety at en norsk statsborger med etnisk minoritetsbakgrunn ikke kan gifte seg før fylte 24 år, mens ingen tilsvarende restriksjoner for norske statsborgere med norsk bakgrunn. Altså en ny lov som diskriminerer innvandrere på bakgrunn av deres opprinnelse og etnisitet.
Konsekvensen av å velge en slik angreps og konfrontasjonslinje fra Storhaugs side er at hun og Human Rights service har ingen eller svært liten støtte i innvandrermiljøer. Hun er i virkeligheten konflikt med dem, deres organisasjoner og ledere. Derimot har hun full støtte av innvandrerfiendtlige partier og organisasjoner. Web-siden til Human Rights Service brukes som et redskap av rasistiske og islamfindtlige krefter i Norge.
Vi er bekymret for hva Hege Storhaugs stadige angrep på etniske minoriteter kan føre til. Vi er redde for at det vil for det første undergrave alle forsøk på å få til en saklig dialog mellom innvandrere, norske myndigheter og det norske samfunn. Den slags argumentasjon fører til at minoritetsmiljøer kan komme i forsvarsposisjon og muligheter for å få en dialog blir enda mindre.
For det andre kan det bidra til å skape en enda større avstand og splittelse mellom majoritetssamfunnet og minoriteter. Ikke minst kan det skape en følelse av avmakt og frustrasjon hos etniske minoriteter noe vi registrerer i vår kontakt med miljøene.
For det tredje kan Storhaugs uttalelser særlig rettet om Islam og profet Muhammed skape konflikter i det norske samfunn. Vi kan komme i en svært uheldig situasjon som vil være vanskelig å kontrollere i ettertid.
For det fjerde kan denne type ensidig og unyansert kritikk av innvandrere og Islam forsterke negative holdninger i det norske samfunn. Det kan øke rasisme, diskriminering og gjøre det vanskeligere for en utsatt minoritet i Norge
Vi ønsker på ingen måte å begrense Hege Storhaugs rett til å ytre seg. Hun står for eksempel helt fritt til å mene at Norge ikke ta imot flere innvandrere og flyktninger fra 3.verden eller muslimske land. Samtidig ønsker vi å påpeke hvilke konsekvenser det kan ha for forholdet mellom majoritetssamfunnet og etniske eller religiøse minoriteter.
Av Athar Ali
Det handler om over 15000 barn eller vel 32 % av alle elevene i Oslo skolen.( tallet er økt i de siste årene) Det handler om deres rett til å lære sitt morsmål og hvordan de kan få en kvalitetsmessig god undervisning.
Et godt morsmål anses viktig for å lære norsk, utvikle kognitiv forståelse og tilegne seg kunnskap i andre fag. Morsmålet er også viktig for å beholde og utvikle en trygg, flerkulturell identitet. I tillegg er minoritetsspråkene er en ressurs i det norske samfunn som bør ivaretas. Stortingsmelding 25, forskrift til opplæringsloven, fagfolk, lærerorganisasjoner og andre støtter retten til morsmålsundervisning.
Til tross for dette har flertallet i bystyret i Oslo i motsetning til andre kommuner fjernet morsmålsundervisning i skolen. Rasering av tilbudet til morsmålsundervisning startet i august 1991 da bystyret vedtok å fjerne morsmålsundervisningen. Vedtaket ble støttet av Høyre, Frp og deler av Arbeiderpartiet med Rune Gerhardsen i spissen. Den 24. mars 1993 vedtok bystyret at morsmålet kun skulle brukes som et hjelpemiddel i begrenset omfang i norsk og fagopplæringen. Mitt forslag om at morsmålet skulle være et selvstendig fag og ikke bare et redskapspråk ble nedstemt mot RVs to stemmer.
I Stortinget foreslo RV i 1995 en lovendring for å sikre tospråklige minoritets elever i grunnskolen rett til morsmålsundervisning. Dette førte ikke fram, men resultatet ble til slutt en forskrift § 24 som sier følgende: ”Kommunen skal gi elever i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.”
Denne saken har vært oppe i Oslo bystyre og dets organer flere ganger uten at flertallet har vært villig til å forandre sitt standpunkt til barnas fordel. Bystyret behandlet 20. juni 2001 et privat forslag fra undertegnede og en bystyremelding om undervisning av tospråklige elever. RVs forslag om å gjeninnføre morsmålsundervisning ble igjen nedstemt.
En ting er at flertallet i Oslo bystyre utafra en politisk argumentasjon ikke vil gi tilbud til morsmålsundervisning. Noe annet og langt mer oppsiktsvekkende er at Oslo kommune i mange år har nektet å følge ovennevnte forskrift som er gitt av statlige myndigheter. Et forslag om at Oslo kommune skal følge forskriften til opplæringsloven fikk bare SV og RVs stemmer!
I brev til byråden tok jeg 23. mai 2001 opp spørsmålet om foresatte i henhold til forskriftenes § 24 kan søke om morsmålsundervisning for sine barn og anke et evt avslag. Samtidig ba jeg Statens utdanningskontor for Oslo og Akershus om å få deres vurdering av samme spørsmål. Daværende byråd for kultur og utdanning Trine Skei Grande (V) hevdet i brev av 1. juni 2001 helt bestemt at foresatte ikke hadde rett til å gjøre det. Skoledirektøren i Oslo hadde samme vurdering. I brev av 6. juli og 3. august 2001 slo Statens utdanningskontor fast at foresatte kan søke om morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring for sine barn. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven § 28.
Daværende byråd Trine Skei Grande (V) valgte likevel å ikke følge Statens utdanningskontors lovavklaring og sendte saken til kommuneadvokaten for at han skulle vurdere ”den juridiske siden” av saken! Byråden lovte å komme tilbake med mer informasjon til kultur og utdannigskomite noe hun aldri gjorde. Den 5. mai 2003 skrev vi til den nye byråden for kultur og utdanning, Kjell Veivåg (V). I svarbrev av 14. mai 2002 sa Veivåg at han er uenig i departementets fortolkning av ovennevnte forskrift, men gikk med på at foreldrene kan søke om morsmålsundervisning for sine barn. Etter mange runder med byrådet har skoleetaten i det siste sendt ut informasjon om ovennevnte forskrift.
Selv om flertallet i bystyret og byrådet fortsatt ikke ønsker å følge ovennevnte forskrift og gi tospråklige elever rett til morsmål og tospråklig undervisning som de har krav på er det siste brevet til skolene et steg i riktig retning. Det gir foreldre en mulighet til å søke en slik undervisning for sine barn og anke et evt. avslag. For at foreldrene skal kunne bruke en slik mulighet bør de informeres skikkelig og på deres egne språk.
Oslo kommunes manglende vilje til å gi minoritetsspråkelige barn mulighet til å lære morsmål og i det minste følge ovennevnte forskrift har hatt store negative konsekvenser for denne elevgruppen. I dag er tospråklige barn overrepresentert blant elever som mottar spesialundervisning. Det skyldes ofte språkvansker og ikke lærevansker. Det har også ført til et generelt dårlig undervisningstilbud til denne elevgruppen. Mange faller utenfor eller får atferdsproblemer.
Vi lever i et samfunn hvor barns rettigheter står i sentrum. Samtidig er det et tankekors at en del barn fratas en grunnleggende rettighet – retten til å lære sitt morsmål. Enda mer bekymringsfullt er det at så få byrer seg om det.