Nyheter

17 May 2014
by administrator

Pressemelding vedr.forslag om å innføre 21 års aldersgrense for få familiegjenforning.

211106

Norsk Innvandrerforum går imot regjeringens forslag om å innføre 21 års aldersgrense for å få familiegjenforening med ektefelle. For det første vil en slik lov vil i praksis diskriminere personer på basis av etnisitet og opprinnelsesland. Eksempelvis kan en norsk statsborger med etnisk norsk bakgrunn gifte seg og bo sammen med sin ektefelle uten videre. Mens en norsk statsborger med innvandrerbakgrunn må vente til hun eller han er 21 år hvis vedkommende velger å gifte seg med en fra opprinnelsesland. For det andre vil ikke en innføring av alderskrav på 21 år eller 24 år løse problemet med tvangsekteskap. For det tredje vil innføring av en slik aldersgrense vil være en indirekte støtte til innvandrerfiendtlige krefter i Norge og et uheldig signal til minoritetsmiljører. Noen av de som argumenterer for innføring av en slik aldersgrense gjør dette også som et ledd i å begrense innvandring til Norge noe de oppfatter som en trussel.

I Norge som rettsstat kan vi ikke ha lover som vi i utgangspunktet vet vil ramme enkelte grupper mer enn andre. Allerede i dag har vi en utlendingslov som på flere områder diskriminerer personer på basis av opprinnelse eller nasjonalitet. Et av viktigste tiltakene mot tvangsekteskap kan være å få til en dialog med minoritetsmiljøer. Det er spesielt viktig å nå grupper som har liten kontakt med det norske samfunnet. I den forbindelse kan innvandrerorganisasjoner spille en viktig rolle. Det er vanskelig å få til store endringer på dette område uten å være i dialog med dem det gjelder sier Athar Ali.

17 May 2014
by administrator

Pressemelding om svømmetilbud

010710
Det er mange barn i Norge som ikke kan svømme. Det gjelder ikke minst barn og unge med minoritetsbakgrunn. Flere personer med minoritetsbakgrunn har dødd i drukningsulykker i de siste årene. Ulykken i går hvor 2 brødrene døde var det siste eksemplet på det.

Vi mener at alle barn må få svømmeopplæring på skolen. Ingen lærer å svømme på 10 timer som er tilbudet på skolen i dag. Det må legges større vekt på å gi barn med minoritetsbakgrunn tilstrekkelig svømmeopplæring, gjerne egne tilbud for jenter og kvinner dersom det er nødvendig. Også voksne med minoritetsbakgrunn bør få et slikt tilbud. Det er svært få voksne med minoritetsbakgrunn som kan svømme.

Statlige og kommunale myndigheter bør slutte å legge ansvaret på hverandre. De må sammen gjøre noe! Oslo kommune har et spesielt ansvar siden mange av de minoritetsspråkelige bor i Oslo. Vi krever straks tiltak på dette området. Dersom svømmeopplæringen hadde vært bedre kunne mange av de tragiske drukningsulykker vært unngått, sier Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum.

17 May 2014
by administrator

Pressmelding om karikaturene av profeten

01022006

Norsk Innvandrerforum tar avstand fra karikaturene av profet Muhammed i Jyllands-posten og det norske kristne Magasinet nylig. Vi har stor forståelse for at det oppleves som krenkende av de fleste muslimer i verden.

Ytringsfriheten er et gode som vi skal ta vare på. Ovennevnte karikaturene av profeten har lite med ytringsfriheten å gjøre. Det er i realiteten et angrep på Islam i dekke av ytringsfriheten. Det er ikke første gang vi ser dette. Carl. I. Hagens uttalelser sommeren 2004 og Hege Storhaugs blasfemiske angrep på profeten i fjor er bare noen eksempler på dette. Vi må stille spørsmål om hva er motivet bak slike handlinger ?

Vi støtter kravet om at norske og danske regjeringer må beklage karikaturene av profeten i ovennevnte aviser. Vi har forståelse for at slike ytringer ikke kan stoppes etter dagens lov. Det er helt på sin plass at den norske regjering kan beklage dette ovenfor en del av sin egen befolkning. Ja muslimer er også en del av det norske samfunn og deres religion har krav på å bli respektert. Gjensidig respekt er en grunnleggende forutsetning for utvikling av det flerkulturelle samfunn. Norske myndigheter må derfor i klare ordelag si at slike ytringer som undergraver alle forsøk på integrering og gjensidig forståelse ikke er akseptable, sier Athar Ali, lederen i Norsk Innvandrerforum.

Vi støtter også forslag om ny blasfemilov som kan beskytte minoriteter mot krenkende og hatefulle ytringer.

16 May 2014
by administrator

ressemelding vedr. bruk av hijab i politiuniform

100209

Norsk Innvandrerforum mener at bruken av hijab og evt. andre religiøse eller kulturelle tegn er positiv og et viktig skritt i riktig retning. Det må selvfølgelig bygge på frivillighet.

For første vil det bidra til å ivareta mangfold i det norske samfunn. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og det er flere måter å være norsk på. Det er av stor betydning at viktige institusjoner som for eksempel politiet gjør nødvendige endringer for å tilpasse det flerkulturelle samfunn.

For det andre vil det bidra til at politiet i større grad gjenspeiler sammensetning av befolkningen. Videre vil det også bidra til at etniske minoriteter blir bedre integrert i det norske samfunn.

Vi synes det er beklagelig at enkelte bla. Stortingsrepresentant Borten Moe og Hege Storhaug reagerer negativt på det. Det vitner kanskje om manglende forståelse for det flerkulturelle samfunn. Vi vil minne om at i flere andre land er det lov å bruke turban som en del av politiuniform. Hvorfor skaper det så oppsikt i Norge?

16 May 2014
by administrator

Pressemelding vedr. flaggdebatten.

070408

Minoritetsspråkelige elever bør gis mulighet til å vise sine hjemlandets flagg og drakter under barnetog og feiring av 17. mai

Norsk Innvandrerforum ber 17. mai komiteen i Oslo om å gi elever med minoritetsbakgrunn mulighet til å vise hjemlandets flagg og drakter under barnetog og feiring av 17. mai i Oslo.
Norge og særlig Oslo er blitt et flerkulturelt samfunn. Over 35 % av elever i Oslo skolen har etnisk minoritetsbakgrunn. På enkelte skoler er elever med innvandrerbakgrunn i flertall. Det flerkulturelle samfunn slik vi ser det en ressurs og berikelse for Norge.

Vi har med glede registrert at den samiske minoriteten i Oslo fikk lov til å vise sitt flagg under barnetog i Oslo i fjor. Vi mener at etniske minoriteter, deres kulturer, religioner og språk er en del av det norske samfunn. Det vil derfor være riktig å gi minoritetsspråklige elever mulighet til å vise sine hjemlandets flagg og drakter i tillegg til det norske under barnetog og feiring av 17. mai i Oslo.

Det vil være en positiv bekreftelse av minoritetspråklige elevers opprinnelse, kulturelle bakgrunn og identitet. Videre vil det være et signal på at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn noe som er en berikelse og ressurs. Et slik innslag vil gjøre 17. mai til mer fargerikt og inkluderende, avslutter Athar Ali.

16 May 2014
by administrator

Barnevernets utfordringer i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Av Athar Ali

En økende andel av barn og foreldre med minoritetsbakgrunn kommer i kontakt med barnevernet. I Oslo har ca. 40 % av barn/ungdom under barnevernets tiltak minoritetsbakgrunn. I tillegg er det en betydelig antall tospråklige barn under barnevernets omsorg.

Barnevernsloven gjelder selvsagt for alle som bor i Norge. Barnevernet må jobbe utfra barnas rettigheter som er hjemlet i loven. I tillegg er det svært viktig at barnevernet og hjelpeapparatet forøvrig har tilstrekkelig kompetanse om minoritetsspråklige barn, bl.a. deres oppvekstvilkår, spesielle behov, kulturelle forskjeller og preferanser. Det har betydning for barnevernets vurderinger og tiltak, ikke minst ved en evt. omsorgsovertakelse.
Det er vanskelig å komme med for bastante påstander om minoritetsspråklige barn som en gruppe. Jeg ser likevel en del fellestrekk ved minoritetsfamilier. Det er for eksempel sterkere familiebånd, familielojalitet og familien/ slektninger spiller en større rolle enn andre typer familier. Psykolog Vigdis Bunkholdt mener at det er større omkostninger for barn med sterke familiebånd å bli flyttet fra sin familie og eller miste kontakt med dem. Det er også min erfaring når det gjelder med barn med minoritetsbakgrunn. En annen forskjell er at barneoppdragelsen generelt er mer kollektivorientert med større vekt på respekt, fellesskap etc. Videre er det forskjeller i samspillmønstre, vektlegging av kroppskontakt, språk osv.

Psykolog og forfatter Carsten Hundeide mente at psykologer og andre har tradisjonelt sett omsorg og samspill i forhold til foreldrenes og barnets historie og individuell problematikk. Så lenge vi operer innenfor en homogen kultur kan dette holde, men i et flerkulturell samfunn er det også viktig å se omsorg og samspill som en del av kulturelle mønstre. Jeg synes det er et poeng som bør legges vekt på. Dersom barnevernet kun vurderer omsorgssituasjon og hjelpetiltak utfra vestlig/ middelklassens standarder er jeg redd for misforståelser og mistolkinger. Det gjelder også mange familier med norsk og arbeiderklasse bakgrunn.

Mye av teori som legges til grunn for barnevernsarbeid er basert på den vestlige verdens verdimål og i liten grad tar hensyn til forskjeller i kulturelle verdier. All forskning fra andre land viser at det knytter seg spesielle problemer til disse saker. Det er derfor etter min mening behov for å utvikle nye forståelsesmåter og tiltak som er tilpasset barn og familier med minoritetsbakgrunn. Den engelske barnevernslovgivning som legger de samme mål til grunn for barnevernsarbeid har i tillegg bestemmelser om at en også skal vektlegge kulturelle og etniske faktorer.

Jeg har sett barnevernsarbeid med minoritetsfamilier i ulike sammenhenger i mange år. I noen saker har barnevernet vært en hjelp for barn og eller deres familier. Det er mange tiltak som virker positivt. Generelt virker barnevernets kompetanse og arbeid på dette område mangelfullt og noe tilfeldig. Jeg kjenner til saker hvor barnevernet enten gjør for lite eller overreagerer. Noe av dette har med barnevernets ressurser å gjøre. Jeg tror ulik vektlegging av kulturen påvirker også barnevernets vurderinger og konklusjoner. På 80 tallet la man stor vekt på det kulturelle aspektet. Noen vil si at barnevernet den gang gikk for langt og godtok ting utfra det kulturelle. I de siste årene er barnas kulturelle tilhørighet og hva det kan bety for barnevernets vurderinger og tiltak så si ikke et tema. Målestokken ofte er en norsk idealfamilie og en vurderer omsorgen utfra normalitetsbegrepet som er forankret i det norske samfunnet. Dersom det er større avvik fra denne vekker mistanke om omsorgssvikt.

Det er nettopp på grunn av kulturelle/ språklige barrierer og forskjeller barnevernet ofte sliter med både å vurdere omsorgssituasjonen og sette i verk hensiktsmessige hjelpetiltak overfor barn med minoritetsbakgrunn. Det finnes derfor mange eksempler på at barnevernets tiltak ikke virker. Videre at omsorgssituasjonen i noen tilfeller blir betydelig verre etter at barnevernet overtar omsorgen.

Barnevernet kan ha en grunn til å gripe inn, men hvilke tiltak som man klarer å finne blir noen ganger påvirket av helt andre faktorer enn det som antas å være barnas beste. Det er for eksempel få fosterhjem og beredskapshjem som har minoritetsbakgrunn. Det innebærer at når barnevernet overtar omsorgen for barn med minoritetsbakgrunn er det stort sett tradisjonelle barne og ungdomshjem de blir plassert i. Disse er etablert for etniske norske barn med norsk kultur og det er ikke utviklet noe kompetanse for å ivareta de særskilte behov hos barn som tilhører andre språklige og kulturelle grupper. Fra faglig hold blir det anbefalt at fosterhjem/beredskapshjem/ungdomshjem bør gjenspeile barns kulturelle og språklige bakgrunn. Det er også hjemlet i barnevernsloven, men blir i liten grad fulgt opp.

11 May 2014
by administrator

Et flerkulturell samfunn

Av Athar Ali

Personer med Innvandrerbakgrunn i Norge kommer fra mer enn 200 land. Alle disse kulturene påvirker hverandre og fører til økt mangfold. Dette forsterkes også av at nordmenn reiser mer enn før og tar arbeid eller utdanning utenfor Norges grenser. Dette påvirker oss, hvordan vi kler oss, spiser, hvordan vi omgås andre mennesker, vårt forhold til religioner og hvilke verdier vi synes er viktige.
Kulturtilhørighet er viktig for oss alle fordi det er med på å gi oss en identitet. Vi kan si at identitet handler om hvordan individer og grupper ser på seg selv. Gjennom sosialiseringen vokser vi inn i samfunnets kultur og utvikler vår personlige identitet.
I et flerkulturelt samfunn eksisterer flere forskjellige kulturer sammen, og det er ulike etniske grupper. En etnisk gruppe i et samfunn skiller seg fra andre grupper på områder som språk, religion, matvaner, tradisjoner og historie. De ser på seg selv som forskjellige fra andre grupper og er interessert i å beholde sin egenart.
Møtet mellom ulike kulturer kan gi grobunn for fordommer og rasisme. Fordommer kjennetegnes ved at de ikke stemmer med de faktiske forholdene. Når synet på andre mennesker bygger på den forutsetningen at det er hudfarge og ytre fysiske kjennetegn som er avgjørende for den enkeltes menneskelige egenskaper, kaller vi det rasisme.

Noen skaper frykt for det flerkulturelle Norge og tegner et negativ bilde av mangfold. Videre at norsk kultur og verdier er under angrep på grunn av innvandringen. Det er selvsagt ikke riktig. Alle kulturer utvikler seg bl.a. ved impulser fra andre samfunn og ulike væremåter. Den norske kultur er ikke samme som for 100 år siden. Likestilling mellom skjønn som regnes for å være en sentral verdi i den norske kultur har endret sitt innhold i stor grad. Før kvinner fikk stemmerett i 1913 var det stor debatt i Stortinget og samfunnet ellers om det var riktig å gi kvinner rett til å stemme ved siden av omsorgsoppgaver! Et annet eksempel er barns rettigheter som har blitt utvidet med tiden. Det viser at den norske kultur utvikler seg i tråd med samfunnsutviklingen. Ingen kultur kan utvikle av seg selv og uten noen kontakt med andre.

Dersom man hadde sett på det flerkulturelle som noe positivt. Blant annet at det snakkes flere språk hadde blitt oppfattet som en ressurs. At det finnes flere typer mat og musikk hadde blitt oppfattet som en berikelse ville ikke vi hatt en konflikt. Det flerkulturelle Norge er et faktum. Ingen kan snu denne utviklingen. Her er det viktig med kunnskap og forståelse. Man kan akseptere det flerkulturelle Norge. Det vil si en erkjennelse at alle kulturer, språk og religioner som finnes i Norge er likeverdige. Og at dagens nordmenn har flere måter å leve, kle seg, be og gifte seg på enn tidligere. Det vil være et positivt utgangspunkt og vil fremme dialog og samarbeid mellom ulike grupper i Norge. Gjennom dialog kan man bidra til å skape endring. Alternativet er å skape frykt og fordommer. Det vil bare skape og forsterke motsetninger i samfunnet. Det bidrar ikke til integrering. Assimilering hvor minoritetene må avkall på egenart og identitet er ikke ønskelig.

NORSKINNVANDRERFORUM.NO © 2014 - Org: 992 694 432