Nyheter

18 May 2014
av administrator

Hva er Hege Storhaugs agenda ?

Av Athar Ali

Vi er åpne for en debatt om enkelte problemstillinger i innvandrermiljøer, deriblant tvangsekteskap og likestilling. Vi ser positivt på saklig kritikk. Det kan være nødvendig for å synliggjøre ulike problemstillinger. Det forutsetter en dialog og trygghet til hverandre.

Vi har i lengre tid fulgt med Hege Storhaugs uttalelser om innvandrere, særlig med muslimsk bakgrunn og islam. Vi opplever at Hege Storhaugs måte å angripe etniske minoriteter, deres kulturer, religioner ligner på en anti- muslimisk kampanje. Hennes angrep på etniske minoriteter er ofte generaliserende, krenkende og til dels ekstreme. Å beskylde profet Muhammed for pedofili og drap (”God morgen Norge ” ”holmgang ” TV 2, 2005) å kalle Pakistan et land for urene mennesker (Storhaug ”mashallah” en reise blant kvinner i Pakistan 96 ) å sammenlikne enkelte muslimske miljøer med nynazister og fascister ( P 24 2005, ”frokost tv” NRK 210206) er bare noen få eksempler på det. Hun har også tatt ordet for å bekjempe enkelt personer med muslimsk bakgrunn. (klassekampen 21.februar 06)

Mye av Storhaugs arbeid i praksis innebærer å dokumentere hvor stor trussel personer med innvandrerbakgrunn og islam er for det norske samfunn. ”gitt det store innvandringspotensialet fra den ikke vestlige verden over de kommende ti årene risikerer vi å miste de historisk sett uslåelige godene vi har bygd opp” (Storhaug, klassekampen 010403). Web-siden til Human Rights Service som Storhaug leder har en daglig oppdatering av anti muslimisk stoff fra hele verden.

Vi mener utfra Storhaugs mange uttalelser og publikasjoner at hun ønsker sterkt å begrense innvandringen fra den 3. verden og særlig muslimske land. Hun frykter at hvite nordmenn kan kanskje en gang i framtida komme i mindretallet. (redaksjon, EN NRK feb.2006)
Hennes forslag om gjøre det vanskeligere å bli gjenforent med familie i land i den 3. verden kan forståes i denne sammenheng.
Det vil derfor være mer riktig av Storhaug å argumentere for en strengere innvandringspolitikk enn for å spre feilaktige og ekstreme påstander. Det er etter vår mening uetisk å angripe etniske minoriteter i dekke av likestilling eller kampen mot tvangsekteskap

Hege Storhaugs uttalelser oppfattes som rasistisk eller diskriminerende da hun nesten alltid angriper innvandrere med muslimsk bakgrunn som har en annen etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Hun gir åpen uttrykk for at minoritets kulturer er undertrykkende, udemokratiske og fascistiske. ” i deres opprinnelses kulturer råder fortsatt udemokratiske verdier, mangel på likeverd og likestilling samt nesten fravær av religion og ytringsfrihet” (Aftenposten 060802)
Det er sjelden i vår tid at noen hevder slik Storhaug gjør at den vestlige kulturen er overlegen andre kulturer og vil assimilere minoriteter i det norske samfunn, om nødvendig med makt. ”assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et demokratisk og velfungerende fler etnisk samfunn”. ( Klassekampen 010403). Det er et oppsiktsvekkende utsang tatt i betraktning assimileringspolitikk ovenfor samene og andre minoritetsgrupper tidligere.

Storhaug kommer nesten aldri med forslag som er rettet mot å styrke innvandrerens stilling på arbeidsmarked, boligmarked, deres manglende rettssikkerhet etc. Hennes forslag er ofte full av diskriminerende tiltak. Hun vil for eksempel ha 24 års aldersgrense for å bli gjenforent med ektefelle i utlandet. Det vil i praksis bety at en norsk statsborger med etnisk minoritetsbakgrunn ikke kan gifte seg før fylte 24 år, mens ingen tilsvarende restriksjoner for norske statsborgere med norsk bakgrunn. Altså en ny lov som diskriminerer innvandrere på bakgrunn av deres opprinnelse og etnisitet.

Konsekvensen av å velge en slik angreps og konfrontasjonslinje fra Storhaugs side er at hun og Human Rights service har ingen eller svært liten støtte i innvandrermiljøer. Hun er i virkeligheten konflikt med dem, deres organisasjoner og ledere. Derimot har hun full støtte av innvandrerfiendtlige partier og organisasjoner. Web-siden til Human Rights Service brukes som et redskap av rasistiske og islamfindtlige krefter i Norge.

Vi er bekymret for hva Hege Storhaugs stadige angrep på etniske minoriteter kan føre til. Vi er redde for at det vil for det første undergrave alle forsøk på å få til en saklig dialog mellom innvandrere, norske myndigheter og det norske samfunn. Den slags argumentasjon fører til at minoritetsmiljøer kan komme i forsvarsposisjon og muligheter for å få en dialog blir enda mindre.
For det andre kan det bidra til å skape en enda større avstand og splittelse mellom majoritetssamfunnet og minoriteter. Ikke minst kan det skape en følelse av avmakt og frustrasjon hos etniske minoriteter noe vi registrerer i vår kontakt med miljøene.
For det tredje kan Storhaugs uttalelser særlig rettet om Islam og profet Muhammed skape konflikter i det norske samfunn. Vi kan komme i en svært uheldig situasjon som vil være vanskelig å kontrollere i ettertid.
For det fjerde kan denne type ensidig og unyansert kritikk av innvandrere og Islam forsterke negative holdninger i det norske samfunn. Det kan øke rasisme, diskriminering og gjøre det vanskeligere for en utsatt minoritet i Norge

Vi ønsker på ingen måte å begrense Hege Storhaugs rett til å ytre seg. Hun står for eksempel helt fritt til å mene at Norge ikke ta imot flere innvandrere og flyktninger fra 3.verden eller muslimske land. Samtidig ønsker vi å påpeke hvilke konsekvenser det kan ha for forholdet mellom majoritetssamfunnet og etniske eller religiøse minoriteter.

17 May 2014
av administrator

Historien om retten til morsmålsundervisning i Oslo.

Av Athar Ali

Det handler om over 15000 barn eller vel 32 % av alle elevene i Oslo skolen.( tallet er økt i de siste årene) Det handler om deres rett til å lære sitt morsmål og hvordan de kan få en kvalitetsmessig god undervisning.
Et godt morsmål anses viktig for å lære norsk, utvikle kognitiv forståelse og tilegne seg kunnskap i andre fag. Morsmålet er også viktig for å beholde og utvikle en trygg, flerkulturell identitet. I tillegg er minoritetsspråkene er en ressurs i det norske samfunn som bør ivaretas. Stortingsmelding 25, forskrift til opplæringsloven, fagfolk, lærerorganisasjoner og andre støtter retten til morsmålsundervisning.

Til tross for dette har flertallet i bystyret i Oslo i motsetning til andre kommuner fjernet morsmålsundervisning i skolen. Rasering av tilbudet til morsmålsundervisning startet i august 1991 da bystyret vedtok å fjerne morsmålsundervisningen. Vedtaket ble støttet av Høyre, Frp og deler av Arbeiderpartiet med Rune Gerhardsen i spissen. Den 24. mars 1993 vedtok bystyret at morsmålet kun skulle brukes som et hjelpemiddel i begrenset omfang i norsk og fagopplæringen. Mitt forslag om at morsmålet skulle være et selvstendig fag og ikke bare et redskapspråk ble nedstemt mot RVs to stemmer.

I Stortinget foreslo RV i 1995 en lovendring for å sikre tospråklige minoritets elever i grunnskolen rett til morsmålsundervisning. Dette førte ikke fram, men resultatet ble til slutt en forskrift § 24 som sier følgende: ”Kommunen skal gi elever i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.”

Denne saken har vært oppe i Oslo bystyre og dets organer flere ganger uten at flertallet har vært villig til å forandre sitt standpunkt til barnas fordel. Bystyret behandlet 20. juni 2001 et privat forslag fra undertegnede og en bystyremelding om undervisning av tospråklige elever. RVs forslag om å gjeninnføre morsmålsundervisning ble igjen nedstemt.
En ting er at flertallet i Oslo bystyre utafra en politisk argumentasjon ikke vil gi tilbud til morsmålsundervisning. Noe annet og langt mer oppsiktsvekkende er at Oslo kommune i mange år har nektet å følge ovennevnte forskrift som er gitt av statlige myndigheter. Et forslag om at Oslo kommune skal følge forskriften til opplæringsloven fikk bare SV og RVs stemmer!

I brev til byråden tok jeg 23. mai 2001 opp spørsmålet om foresatte i henhold til forskriftenes § 24 kan søke om morsmålsundervisning for sine barn og anke et evt avslag. Samtidig ba jeg Statens utdanningskontor for Oslo og Akershus om å få deres vurdering av samme spørsmål. Daværende byråd for kultur og utdanning Trine Skei Grande (V) hevdet i brev av 1. juni 2001 helt bestemt at foresatte ikke hadde rett til å gjøre det. Skoledirektøren i Oslo hadde samme vurdering. I brev av 6. juli og 3. august 2001 slo Statens utdanningskontor fast at foresatte kan søke om morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring for sine barn. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven § 28.

Daværende byråd Trine Skei Grande (V) valgte likevel å ikke følge Statens utdanningskontors lovavklaring og sendte saken til kommuneadvokaten for at han skulle vurdere ”den juridiske siden” av saken! Byråden lovte å komme tilbake med mer informasjon til kultur og utdannigskomite noe hun aldri gjorde. Den 5. mai 2003 skrev vi til den nye byråden for kultur og utdanning, Kjell Veivåg (V). I svarbrev av 14. mai 2002 sa Veivåg at han er uenig i departementets fortolkning av ovennevnte forskrift, men gikk med på at foreldrene kan søke om morsmålsundervisning for sine barn. Etter mange runder med byrådet har skoleetaten i det siste sendt ut informasjon om ovennevnte forskrift.

Selv om flertallet i bystyret og byrådet fortsatt ikke ønsker å følge ovennevnte forskrift og gi tospråklige elever rett til morsmål og tospråklig undervisning som de har krav på er det siste brevet til skolene et steg i riktig retning. Det gir foreldre en mulighet til å søke en slik undervisning for sine barn og anke et evt. avslag. For at foreldrene skal kunne bruke en slik mulighet bør de informeres skikkelig og på deres egne språk.

Oslo kommunes manglende vilje til å gi minoritetsspråkelige barn mulighet til å lære morsmål og i det minste følge ovennevnte forskrift har hatt store negative konsekvenser for denne elevgruppen. I dag er tospråklige barn overrepresentert blant elever som mottar spesialundervisning. Det skyldes ofte språkvansker og ikke lærevansker. Det har også ført til et generelt dårlig undervisningstilbud til denne elevgruppen. Mange faller utenfor eller får atferdsproblemer.

Vi lever i et samfunn hvor barns rettigheter står i sentrum. Samtidig er det et tankekors at en del barn fratas en grunnleggende rettighet – retten til å lære sitt morsmål. Enda mer bekymringsfullt er det at så få byrer seg om det.

17 May 2014
av administrator

Pressemelding om nedleggelse av kontaktutvalget.

Oslo, 090314

Hvorfor vil regjeringen nedlegge kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter? Hvorfor fikk ikke innvandrerorganisasjoner anledning om å sin mening om dette? Har Frp fått gjennomslag for sin politikk overfor etniske minoriteter? Hva med H og samarbeidspartiene?

Vi har blitt kjent med at regjeringen ved barne – likestilling og innkluderingsdepartement vil nedlegge kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter.

Kontaktutvalget har i mange år vært et rådgivende organ for norske myndigheter og løftet fram innvandrerens synspunkter. Utvalget er hatt en viktig funksjon. Dersom utvalget skulle nedlegges bør det først tas opp med innvandrerorganisasjoner og minoritets miljører. Å nedlegge utvalget og særlig på den måten er uheldig og lite demokratisk.

17 May 2014
av administrator

Pressemelding om terror i Oslo og utøya.

300711

Vi i Norsk Innvandrerforum tar sterkt avstand fra terrorhandlinger i Oslo og utøya fredag 2207. Våre tanker går til de som har mistet sine kjære. Vi vil uttrykke støtte til alle dem som er skadet, til pårørende og til alle dem som gjør en innsats for å hjelpe.

Det er samtidig en påminnelse om at de høyre ekstremistene må tas mer på alvor og bekjempes på alle mulige måter. Politiet og PST må i større grad ha fokus på disse grupperinger i det norske samfunn. De må ikke få lov til å ødelegge demokratiet og det flerkulturelle Norge. Massemorderen Anders Behring Breivik tilhørte ideologisk et høyreradikalt og muslimfiendtlig miljø som det siste tiåret har spredd ideen om en muslimsk invasjon av Vesten.

Vi er blant dem som har lenge har påpekt at det er ikke er islam, det flerkulturelle Norge som er en trussel for det norske samfunn. Alle, ikke minst det politiske Norge bør sørge for at Breiviks holdninger ikke får rotfeste i Norge.

17 May 2014
av administrator

Pressemelding vedr.forslag om å innføre 21 års aldersgrense for få familiegjenforning.

211106

Norsk Innvandrerforum går imot regjeringens forslag om å innføre 21 års aldersgrense for å få familiegjenforening med ektefelle. For det første vil en slik lov vil i praksis diskriminere personer på basis av etnisitet og opprinnelsesland. Eksempelvis kan en norsk statsborger med etnisk norsk bakgrunn gifte seg og bo sammen med sin ektefelle uten videre. Mens en norsk statsborger med innvandrerbakgrunn må vente til hun eller han er 21 år hvis vedkommende velger å gifte seg med en fra opprinnelsesland. For det andre vil ikke en innføring av alderskrav på 21 år eller 24 år løse problemet med tvangsekteskap. For det tredje vil innføring av en slik aldersgrense vil være en indirekte støtte til innvandrerfiendtlige krefter i Norge og et uheldig signal til minoritetsmiljører. Noen av de som argumenterer for innføring av en slik aldersgrense gjør dette også som et ledd i å begrense innvandring til Norge noe de oppfatter som en trussel.

I Norge som rettsstat kan vi ikke ha lover som vi i utgangspunktet vet vil ramme enkelte grupper mer enn andre. Allerede i dag har vi en utlendingslov som på flere områder diskriminerer personer på basis av opprinnelse eller nasjonalitet. Et av viktigste tiltakene mot tvangsekteskap kan være å få til en dialog med minoritetsmiljøer. Det er spesielt viktig å nå grupper som har liten kontakt med det norske samfunnet. I den forbindelse kan innvandrerorganisasjoner spille en viktig rolle. Det er vanskelig å få til store endringer på dette område uten å være i dialog med dem det gjelder sier Athar Ali.

17 May 2014
av administrator

Pressemelding om svømmetilbud

010710
Det er mange barn i Norge som ikke kan svømme. Det gjelder ikke minst barn og unge med minoritetsbakgrunn. Flere personer med minoritetsbakgrunn har dødd i drukningsulykker i de siste årene. Ulykken i går hvor 2 brødrene døde var det siste eksemplet på det.

Vi mener at alle barn må få svømmeopplæring på skolen. Ingen lærer å svømme på 10 timer som er tilbudet på skolen i dag. Det må legges større vekt på å gi barn med minoritetsbakgrunn tilstrekkelig svømmeopplæring, gjerne egne tilbud for jenter og kvinner dersom det er nødvendig. Også voksne med minoritetsbakgrunn bør få et slikt tilbud. Det er svært få voksne med minoritetsbakgrunn som kan svømme.

Statlige og kommunale myndigheter bør slutte å legge ansvaret på hverandre. De må sammen gjøre noe! Oslo kommune har et spesielt ansvar siden mange av de minoritetsspråkelige bor i Oslo. Vi krever straks tiltak på dette området. Dersom svømmeopplæringen hadde vært bedre kunne mange av de tragiske drukningsulykker vært unngått, sier Athar Ali, leder i Norsk Innvandrerforum.

17 May 2014
av administrator

Pressmelding om karikaturene av profeten

01022006

Norsk Innvandrerforum tar avstand fra karikaturene av profet Muhammed i Jyllands-posten og det norske kristne Magasinet nylig. Vi har stor forståelse for at det oppleves som krenkende av de fleste muslimer i verden.

Ytringsfriheten er et gode som vi skal ta vare på. Ovennevnte karikaturene av profeten har lite med ytringsfriheten å gjøre. Det er i realiteten et angrep på Islam i dekke av ytringsfriheten. Det er ikke første gang vi ser dette. Carl. I. Hagens uttalelser sommeren 2004 og Hege Storhaugs blasfemiske angrep på profeten i fjor er bare noen eksempler på dette. Vi må stille spørsmål om hva er motivet bak slike handlinger ?

Vi støtter kravet om at norske og danske regjeringer må beklage karikaturene av profeten i ovennevnte aviser. Vi har forståelse for at slike ytringer ikke kan stoppes etter dagens lov. Det er helt på sin plass at den norske regjering kan beklage dette ovenfor en del av sin egen befolkning. Ja muslimer er også en del av det norske samfunn og deres religion har krav på å bli respektert. Gjensidig respekt er en grunnleggende forutsetning for utvikling av det flerkulturelle samfunn. Norske myndigheter må derfor i klare ordelag si at slike ytringer som undergraver alle forsøk på integrering og gjensidig forståelse ikke er akseptable, sier Athar Ali, lederen i Norsk Innvandrerforum.

Vi støtter også forslag om ny blasfemilov som kan beskytte minoriteter mot krenkende og hatefulle ytringer.

16 May 2014
av administrator

ressemelding vedr. bruk av hijab i politiuniform

100209

Norsk Innvandrerforum mener at bruken av hijab og evt. andre religiøse eller kulturelle tegn er positiv og et viktig skritt i riktig retning. Det må selvfølgelig bygge på frivillighet.

For første vil det bidra til å ivareta mangfold i det norske samfunn. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og det er flere måter å være norsk på. Det er av stor betydning at viktige institusjoner som for eksempel politiet gjør nødvendige endringer for å tilpasse det flerkulturelle samfunn.

For det andre vil det bidra til at politiet i større grad gjenspeiler sammensetning av befolkningen. Videre vil det også bidra til at etniske minoriteter blir bedre integrert i det norske samfunn.

Vi synes det er beklagelig at enkelte bla. Stortingsrepresentant Borten Moe og Hege Storhaug reagerer negativt på det. Det vitner kanskje om manglende forståelse for det flerkulturelle samfunn. Vi vil minne om at i flere andre land er det lov å bruke turban som en del av politiuniform. Hvorfor skaper det så oppsikt i Norge?

16 May 2014
av administrator

Pressemelding vedr. flaggdebatten.

070408

Minoritetsspråkelige elever bør gis mulighet til å vise sine hjemlandets flagg og drakter under barnetog og feiring av 17. mai

Norsk Innvandrerforum ber 17. mai komiteen i Oslo om å gi elever med minoritetsbakgrunn mulighet til å vise hjemlandets flagg og drakter under barnetog og feiring av 17. mai i Oslo.
Norge og særlig Oslo er blitt et flerkulturelt samfunn. Over 35 % av elever i Oslo skolen har etnisk minoritetsbakgrunn. På enkelte skoler er elever med innvandrerbakgrunn i flertall. Det flerkulturelle samfunn slik vi ser det en ressurs og berikelse for Norge.

Vi har med glede registrert at den samiske minoriteten i Oslo fikk lov til å vise sitt flagg under barnetog i Oslo i fjor. Vi mener at etniske minoriteter, deres kulturer, religioner og språk er en del av det norske samfunn. Det vil derfor være riktig å gi minoritetsspråklige elever mulighet til å vise sine hjemlandets flagg og drakter i tillegg til det norske under barnetog og feiring av 17. mai i Oslo.

Det vil være en positiv bekreftelse av minoritetspråklige elevers opprinnelse, kulturelle bakgrunn og identitet. Videre vil det være et signal på at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn noe som er en berikelse og ressurs. Et slik innslag vil gjøre 17. mai til mer fargerikt og inkluderende, avslutter Athar Ali.

NORSKINNVANDRERFORUM.NO © 2014 - Org: 992 694 432