Nyheter

16 May 2014
av administrator

Barnevernets utfordringer i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Av Athar Ali

En økende andel av barn og foreldre med minoritetsbakgrunn kommer i kontakt med barnevernet. I Oslo har ca. 40 % av barn/ungdom under barnevernets tiltak minoritetsbakgrunn. I tillegg er det en betydelig antall tospråklige barn under barnevernets omsorg.

Barnevernsloven gjelder selvsagt for alle som bor i Norge. Barnevernet må jobbe utfra barnas rettigheter som er hjemlet i loven. I tillegg er det svært viktig at barnevernet og hjelpeapparatet forøvrig har tilstrekkelig kompetanse om minoritetsspråklige barn, bl.a. deres oppvekstvilkår, spesielle behov, kulturelle forskjeller og preferanser. Det har betydning for barnevernets vurderinger og tiltak, ikke minst ved en evt. omsorgsovertakelse.
Det er vanskelig å komme med for bastante påstander om minoritetsspråklige barn som en gruppe. Jeg ser likevel en del fellestrekk ved minoritetsfamilier. Det er for eksempel sterkere familiebånd, familielojalitet og familien/ slektninger spiller en større rolle enn andre typer familier. Psykolog Vigdis Bunkholdt mener at det er større omkostninger for barn med sterke familiebånd å bli flyttet fra sin familie og eller miste kontakt med dem. Det er også min erfaring når det gjelder med barn med minoritetsbakgrunn. En annen forskjell er at barneoppdragelsen generelt er mer kollektivorientert med større vekt på respekt, fellesskap etc. Videre er det forskjeller i samspillmønstre, vektlegging av kroppskontakt, språk osv.

Psykolog og forfatter Carsten Hundeide mente at psykologer og andre har tradisjonelt sett omsorg og samspill i forhold til foreldrenes og barnets historie og individuell problematikk. Så lenge vi operer innenfor en homogen kultur kan dette holde, men i et flerkulturell samfunn er det også viktig å se omsorg og samspill som en del av kulturelle mønstre. Jeg synes det er et poeng som bør legges vekt på. Dersom barnevernet kun vurderer omsorgssituasjon og hjelpetiltak utfra vestlig/ middelklassens standarder er jeg redd for misforståelser og mistolkinger. Det gjelder også mange familier med norsk og arbeiderklasse bakgrunn.

Mye av teori som legges til grunn for barnevernsarbeid er basert på den vestlige verdens verdimål og i liten grad tar hensyn til forskjeller i kulturelle verdier. All forskning fra andre land viser at det knytter seg spesielle problemer til disse saker. Det er derfor etter min mening behov for å utvikle nye forståelsesmåter og tiltak som er tilpasset barn og familier med minoritetsbakgrunn. Den engelske barnevernslovgivning som legger de samme mål til grunn for barnevernsarbeid har i tillegg bestemmelser om at en også skal vektlegge kulturelle og etniske faktorer.

Jeg har sett barnevernsarbeid med minoritetsfamilier i ulike sammenhenger i mange år. I noen saker har barnevernet vært en hjelp for barn og eller deres familier. Det er mange tiltak som virker positivt. Generelt virker barnevernets kompetanse og arbeid på dette område mangelfullt og noe tilfeldig. Jeg kjenner til saker hvor barnevernet enten gjør for lite eller overreagerer. Noe av dette har med barnevernets ressurser å gjøre. Jeg tror ulik vektlegging av kulturen påvirker også barnevernets vurderinger og konklusjoner. På 80 tallet la man stor vekt på det kulturelle aspektet. Noen vil si at barnevernet den gang gikk for langt og godtok ting utfra det kulturelle. I de siste årene er barnas kulturelle tilhørighet og hva det kan bety for barnevernets vurderinger og tiltak så si ikke et tema. Målestokken ofte er en norsk idealfamilie og en vurderer omsorgen utfra normalitetsbegrepet som er forankret i det norske samfunnet. Dersom det er større avvik fra denne vekker mistanke om omsorgssvikt.

Det er nettopp på grunn av kulturelle/ språklige barrierer og forskjeller barnevernet ofte sliter med både å vurdere omsorgssituasjonen og sette i verk hensiktsmessige hjelpetiltak overfor barn med minoritetsbakgrunn. Det finnes derfor mange eksempler på at barnevernets tiltak ikke virker. Videre at omsorgssituasjonen i noen tilfeller blir betydelig verre etter at barnevernet overtar omsorgen.

Barnevernet kan ha en grunn til å gripe inn, men hvilke tiltak som man klarer å finne blir noen ganger påvirket av helt andre faktorer enn det som antas å være barnas beste. Det er for eksempel få fosterhjem og beredskapshjem som har minoritetsbakgrunn. Det innebærer at når barnevernet overtar omsorgen for barn med minoritetsbakgrunn er det stort sett tradisjonelle barne og ungdomshjem de blir plassert i. Disse er etablert for etniske norske barn med norsk kultur og det er ikke utviklet noe kompetanse for å ivareta de særskilte behov hos barn som tilhører andre språklige og kulturelle grupper. Fra faglig hold blir det anbefalt at fosterhjem/beredskapshjem/ungdomshjem bør gjenspeile barns kulturelle og språklige bakgrunn. Det er også hjemlet i barnevernsloven, men blir i liten grad fulgt opp.

11 May 2014
av administrator

Et flerkulturell samfunn

Av Athar Ali

Personer med Innvandrerbakgrunn i Norge kommer fra mer enn 200 land. Alle disse kulturene påvirker hverandre og fører til økt mangfold. Dette forsterkes også av at nordmenn reiser mer enn før og tar arbeid eller utdanning utenfor Norges grenser. Dette påvirker oss, hvordan vi kler oss, spiser, hvordan vi omgås andre mennesker, vårt forhold til religioner og hvilke verdier vi synes er viktige.
Kulturtilhørighet er viktig for oss alle fordi det er med på å gi oss en identitet. Vi kan si at identitet handler om hvordan individer og grupper ser på seg selv. Gjennom sosialiseringen vokser vi inn i samfunnets kultur og utvikler vår personlige identitet.
I et flerkulturelt samfunn eksisterer flere forskjellige kulturer sammen, og det er ulike etniske grupper. En etnisk gruppe i et samfunn skiller seg fra andre grupper på områder som språk, religion, matvaner, tradisjoner og historie. De ser på seg selv som forskjellige fra andre grupper og er interessert i å beholde sin egenart.
Møtet mellom ulike kulturer kan gi grobunn for fordommer og rasisme. Fordommer kjennetegnes ved at de ikke stemmer med de faktiske forholdene. Når synet på andre mennesker bygger på den forutsetningen at det er hudfarge og ytre fysiske kjennetegn som er avgjørende for den enkeltes menneskelige egenskaper, kaller vi det rasisme.

Noen skaper frykt for det flerkulturelle Norge og tegner et negativ bilde av mangfold. Videre at norsk kultur og verdier er under angrep på grunn av innvandringen. Det er selvsagt ikke riktig. Alle kulturer utvikler seg bl.a. ved impulser fra andre samfunn og ulike væremåter. Den norske kultur er ikke samme som for 100 år siden. Likestilling mellom skjønn som regnes for å være en sentral verdi i den norske kultur har endret sitt innhold i stor grad. Før kvinner fikk stemmerett i 1913 var det stor debatt i Stortinget og samfunnet ellers om det var riktig å gi kvinner rett til å stemme ved siden av omsorgsoppgaver! Et annet eksempel er barns rettigheter som har blitt utvidet med tiden. Det viser at den norske kultur utvikler seg i tråd med samfunnsutviklingen. Ingen kultur kan utvikle av seg selv og uten noen kontakt med andre.

Dersom man hadde sett på det flerkulturelle som noe positivt. Blant annet at det snakkes flere språk hadde blitt oppfattet som en ressurs. At det finnes flere typer mat og musikk hadde blitt oppfattet som en berikelse ville ikke vi hatt en konflikt. Det flerkulturelle Norge er et faktum. Ingen kan snu denne utviklingen. Her er det viktig med kunnskap og forståelse. Man kan akseptere det flerkulturelle Norge. Det vil si en erkjennelse at alle kulturer, språk og religioner som finnes i Norge er likeverdige. Og at dagens nordmenn har flere måter å leve, kle seg, be og gifte seg på enn tidligere. Det vil være et positivt utgangspunkt og vil fremme dialog og samarbeid mellom ulike grupper i Norge. Gjennom dialog kan man bidra til å skape endring. Alternativet er å skape frykt og fordommer. Det vil bare skape og forsterke motsetninger i samfunnet. Det bidrar ikke til integrering. Assimilering hvor minoritetene må avkall på egenart og identitet er ikke ønskelig.

05 May 2014
av TDF Enterprises

Rapport 2013

Norsk Innvandrerforum har lenge jobbet med utfordringer knyttet til møtet mellom barnevernet og etniske minoriteter. I 2013 hadde vi et prosjekt om temaet. I perioden mai til november 2013 arrangerte vi fem dialogmøter mellom barnevernet og personer med innvandrerbakgrunn i Oslo. I tillegg hadde vi ett møte med fagfolk for å drøfte ideer og forslag til tiltak. På bakgrunn av dette er det skrevet en rapport med flere forslag og anbefalinger. Denne rapporten legges ved.

Rapport Norsk Innvandrerforum 2013

NORSKINNVANDRERFORUM.NO © 2014 - Org: 992 694 432